Først litt historisk og nederst finner du mer om våre tanker og ideer når det gjelder å starte et gårdsysteri.
Ingen vet med sikkerhet når mennesket startet å nyttiggjøre seg av melk fra dyr, men man mener at melk har vært en del av samfunnet for over 10 000 år.
Dokumentasjon finner man blant annet på Egyptiske hieroglyfer, som viser mennesket som melker dyr. Men meieriaktivitet kan man i Tyrkia, spore helt tilbake til 8000 f.Kr.
Uten kjølemuligheter, var det yoghurt, ost og smør som var det vanligste produktene man laget av melk, dette for å konservere melka eller forlenge holdbarheten.
Ca 6000 f.Kr. utviklet menneskene evne til å tåle laktose m.v.
Melk er et produkt som er lett påvirkelig og feil oppbevaring m.m. kan forårsake div. sykdommer.
I 1864 fant Louis Pasteur en måte å redusere bakterienivået for øl og vin, det tok ytterligere 20 år før den tyske kjemikeren Franz von Soxhlet foreslo å bruke denne varmebehandlingen også for melk.
I dag bruker vi melk til veldig mye, men fortsatt er det mange som har ulike meninger om hvorvidt melk skal brukes eller ei. Uansett, melk er en del av matkulturen og bearbeiding av melk er blitt storindustri, men også nybrottsarbeid rundt om.
Vi håper og tror at bearbeiding av melk lokalt kan bringe lønnsomhet, stolthet og enda mer trivsel til landbruket og bygdene.
Kvalitet i norsk landbruk
Vi tror på den norkse bonden og mener bestemt at norsk matproduksjon vil stå seg på mer lokal råvareforedling!
Verdiskapningen må få et større lokalt fotfeste for å gavne by og bygd.
Det er ikke til å komme bort i fra, men man må nå begynne å prate økonomi og lønnsomhet.
Hva kan gi større avkastning på det hvite gullet, den norske melka?
Hvorfor ikke bearbeide det "gullet" vi har?
Veien til økt verdiskaping lokalt
Veien til større lokal melkeforedling kan være mange, gårdsmeierier, minimeierier og lokale meierisamvirker kan være måter å øke verdien og avkastningen på arbeidet som gjøres.
Lokal foredling av melka, vil gi et større mangfold og økt verdi for hele næringen.
Dette har man gjort med suksses mange steder og vi begynner å få noen slike ostenettverk i Norge også. Men her er det plass til mange flere.
Vi tror dette kan skape arbeidsplasser, lønnsomhet og trivsel, samt større ringvirkninger lokalt.
Dersom ønsker, du å få vår gratis pdf; GÅRDSMEIERI med tanker om HVA BØR MAN TENKE PÅ, sender du oss bare en E-post, eller registrerer den via knappen under her.
Copyright © Med enerett
